Meny
Tirsdag 13. juni:
Tirsdag 13. juni: Aachen - Hamburg
Å reise med interrail kan være på lykke, mindre lykke og fromme. Jeg har venner i området som jeg håpet å stikke innom, men den ene var opptatt med jobb, mens de andre slettes ikke var der. Jeg stokket dermed om på mine planer og reiste mot Hamburg, som jeg egentlig hadde tenkt å besøke på vei hjemover. For det var jeg ikke ennå.
Togreisen var to trinns: først til Köln hvor jeg fikk ca. en times opphold. Nok til å stikke hodet ut av stasjonsbygningen og la meg avbilde med Kölnerdomen. Deretter, finne et skyggefullt sted hvor jeg kunne avkjøle mine indre organer med noe lett berusende.
Togturen bød ikke på dramatikk eller forsinkelser. Og sittende ved midtgangen på feil side av utsikten var dette det beste jeg kunne dokumentere av overfart over selveste Rhinen.
Således ankom jeg Hamburg og tok inn på et ganske rimelig hotell nær Hauptbahnhof. Det var nok det minst trivelige hotell hittil på reisen. Toalett på gangen, men riktig nok dusjkabinett på rommet, men det var umulig å få noe annet enn varmt vann ut av dusjhodet, og det var heite saker.
Det var riktig nok dusjrom tilgjengelig ute i fellesrommet, så det var ingen direkte hygienisk katastrofe.
Da gikk jeg, som jeg har en tendens til å gjøre, til Jungfernstieg, til restauranten ved Binnenalster. Der blåste det og var ganske kjølig; dette mens mine venner i Norge svettet om kapp i forsommerens intense polarhete. Mat og vin gjorde dog godt og jeg vandret langsomt tilbake mot mitt «luksuriøse» hotell.
Jeg tenkte å unne meg en liten digestif før jeg våget meg inn til den varme dusjen. Ved Hauptbahnhof ligger det kneiper og restauranter på rekke og rad og jeg testet den Trip-Advisor hadde en slags anbefaling på. Ved spørsmål om det var mulig å få et glass rødvin ble jeg skjelt ut på klingene Hochdeutsch med Hamburgeraksent. «Jeg kunne ikke bare spørre om å få en vin, jeg måtte da fortelle hvilken vin jeg måtte ha». Det var en meny jeg måtte spørre etter må vite. Jeg antydet da at jeg gjerne ville se en slik en, men det var ikke tilstrekkelig til å endre hennes sinnstilstand. Jeg takket da for en utmerket service og gikk til naborestauranten hvor to hyggelige servitriser nesten kappedes om å yte meg den service mitt beskjedne ønske skulle fortjene.
Så ble det likevel en god avslutning på dagens miljøforandring.